mandag 26. april 2010

Er det følelser eller?

Du så på meg med et blikk som kunne, satt ild på
tørt gress.
Vi tilbringte hele helgen i lag, sammen uansett hva
som skjedde den helga.
Det var ingen som kunne skille oss ifra hverandre.
Men når uken kom så var det brått stille fra deg.
Lurer på om du ble sur eller skuffet, det er ikke
godt å si, for du vil ikke svare eller ta kontakt.
Var det følelser fra din side eller ble du bare betatt
eller håpet på at det skulle, bare være en flørt den
helga også var det ikke mere?
Du satte i gang følelsene mine, som jeg hadde klart
og gjemme langt bort.
I fare for å bli såret og skuffet over å få et rart
blikk eller et nei.
Redd for å oppleve det jeg så mange ganger har
opplevd fra før av og slit med.
Inni meg føler jeg meg såret og skuffet, men
innerst inne vil æ bare ha fred og vite om det er
noe og satse på eller ikke.
Jeg vil slippe og tenke på deg dag og natt, og leve
i uvite om når du skal klare og ta det valget eller la
meg leve videre.
Det gjør for vondt å gå slik og tenke og ikke vite
noe.
Prøver og unnskylde deg med at du har mye og
gjøre for tiden, men det hjelper ikke stort å tenke
slikt.
Håpet er enda men kanskje det var jeg som var for
dum og tru at du enda ventet og håpet, på at æ
en dag ville tru på det du sa.
Vel den dagen er kommet der æ trur på det du
sier men det kan virke slik at du har, trukket deg
vekk.
Ensom sitter jeg her med tankene og vet at vi
passer sammen, og er klar for å satse på det.
Bygge videre og se om det kan bli oss to, men blir
så usikker når ikke du kan si hva du vil og mener.
Men har bestemt meg for å gå videre og ikke
tenke mere på det, får å få fred.
Det gjør det ikke lettere for meg å gå å tenke slik,
det gjør det tungere for meg.
Men du skal vite at æ er klar for å satse og villig til
å gjøre alt for at vi to skal få det til.
Om jeg må flytte flere mil for at vi skal kunne
satse så er jeg villig.
Du betyr så enormt mye for meg, noe som æ
skulle innsett for lenge siden.
Hadde æ ikke bare vært for dum og såret å redd
for å prøve.
Men med all praten om hvordan du var før og folk,
blandet seg,så viste æ ikke hva æ skulle gjøre.
Men nu har æ innsett at det er kun vi to som kan
finne ut av det.
Og at æ er nødt til å stole på deg og hva du sier til
meg.
For uten tillitt så kan vi ikke bygge noe og det har
æ innsett.
Nu er det kanskje for seint men allikevel håper æ
til en siste stund.
Håper på at du skal komme og ta meg i armene
dine og si at du bryr deg om meg, og er glad i meg
og vil ha meg.
For æ vil ha deg og ingen andre, vil æ ha og det er
deg jeg vil satse på.
Det er deg æ er glad i og vil dele livet mitt med.
Hadde æ kunnet skrudd tiden tilbake, så ville æ
skrudd den tilbake til den helga vi delte.
Den helga var æ verdens lykkeligste menneske og
følte at æ virkelig levde slik æ ønsker.
Men når alt kommer til alt så er det opp til deg, jeg
kan ikke gjøre noe mere enn jeg har gjort.
Annet enn og være glad i deg og bry meg, for nu
er det du som må ta det endelige valget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar